Da er jeg igang - helt seriøst

Hm, det er søndag og hjemmeleksen er tatt frem. Det første som slår meg er hvor skremmende fort informasjon og engasjement erstattes med ny informasjon og nytt engasjement - og da ikke nødvendigvis innenfor samme tema...

 Et lite eksempel. Det er onsdag ettermiddag og jeg - "Solpånett" - har avsluttet min første samling i kurset web 2.0. Mye bra informasjon og inspirasjon ble formidlet fra kurslederne. ENDELIG er vi i gang og klar for en ny verden - bloggerverden for min del. SOM jeg har gledet meg!!!

SÅ skjer det!!!
Rett fra kurs, hente barn, skolelekser skal gjøres, barn skal kjøres, FAU har møte, forberedelser til skoleforestilling neste dag, noen gjør ikke jobben sin, som FAU-leder må jeg følge opp, finne nye løsninger, det løser seg, dra hjem, forberede huset til morgendagens besøk av svigermor og fetter fra Oslo, leser kjapt avisen, ser nyhetene, må huske å sende inn annonse for aktivitetsdag på museet i morgen…, eldste mann skal ha med sitteplate og kakao på skolen, hvit skjorte til skoleforestillingen, åpner brev - nye forsikringer, hm - er dette et bra tilbud eller ...

Og slik går det - kursets informasjon og engasjement er erstattet opptil flere ganger med ny informasjon og nytt engasjement...

Frem til akkurat nå - nå sitter jeg her og skal gjøre hjemmeleksen min og samtidig føle at jeg må begynne på "skratch"... Hvor ble den av all den gode informasjonen jeg fikk på kurset??? Jeg som hadde full oversikt og kontroll!? Lete i mail fra kursleder - sjekke: Opprette gmail- jepp det har jeg allerede gjort - men hvorfor får jeg ikke logget meg inn?? Å, ja feil adresse - ikke .no men .com. Strålende - jeg er inne :)

Så var det hjemmeleksen - hva skulle jeg gjøre? Opprette blogg? Done that! Fantastisk. Ny oppgave: Skrive noe på bloggen min - ok det gjør jeg nå - MEN hva mer?

Poenget mitt er at, med blogging - som med alt annet - så erstattes vårt budskap med et nytt så snart leseren logger seg av. Så hva er vitsen med blogging – skal vi slutte før vi har begynt? Vi mister jo leseren likevel?! Eller gjør vi det? Svaret er et rungende IKKE NØDVENDIGVIS! Som blogger skal vi bare være klar over at vi ikke er den eneste i verden som kjemper om leserens oppmerksomhet. MEN at vi godt kan være en av mange informasjonskanaler leseren velger å bruke tiden sin på. Vi må bare skape interesse og oppmerksomhet.

Så hva gjør vi da? For å skape interesse og oppmerksomhet? Så lenge vi har noe å si til den "rette" leseren så kommer han tilbake. Det være seg kontroversielle meninger, synsing, fag, surmuling, positivitet, optimisme – ja det som appellerer DIN leser. Da er det ditt ansvar at han får "fullverdig" vare også neste gang. Og når er neste gang? Hver dag? Hver uke? Hvert skuddår? Kanskje ikke det siste - men heller ikke nødvendigvis det første. Jeg kjøper eksempelvis VG hver lørdag ene og alene fordi jeg liker lørdagskryssordet. Jeg vet at kryssordet er der hver lørdag - ikke mandag eller onsdag - men LØRDAG! Av den grunn kjøper jeg ikke VG onsdag - MEN VG lørdag - og DA forventer jeg at kryssordet er der - og av samme "kaliber" som sist lørdag.

Det samme gjelder for oss som blogger. Er du jevnlig tilstede - og leverer når du først er "på nett" - så beholder du også leserne dine - tror jeg. Men igjen - så tror jeg jo så mangt...

Jeg tror for eksempel at blogging er et verktøy på lik linje med andre markedsføringskanaler hvor innholdet tilpasses en konkret målgruppe. Jeg tror at positiv diskriminering også gjelder i en bloggers verden. Jeg tror at en markedsfører ikke skal være redd for å tenke ”på seg selv kjenner man andre” selv om mange påstår det motsatte og at det i markedsføringskretser har vært ”in” å poengtere nettopp det motsatte – at du IKKE kjenner andre på deg selv – fordi vi er så ulike. Sannhet med modifikasjoner TROR nå jeg. Eksempel: Som nevnt innledningsvis; Informasjonen fra kurset ble erstattet av annen informasjon – gang på gang – likevel gikk jeg tilbake til ”oppgaven”. Pga plikt? Nei – pga nysgjerrighet og interesse. Gjelder dette også den enkelte blogg? Går leseren tilbake pga plikt? Selvfølgelig ikke – nysgjerrighet og interesse er stikkordet også her.

Så, for de av leserne som har giddet å lese seg helt ned - hvem er så denne bloggen myntet på? Hvilken målgruppe skriver JEG for? Er DU en av dem? Kommer DU tilbake? Svaret sitter du med selv:) Men - på samme måte som VG – noen ”utgivelser” av diverse slag blir det i løpet av uken – men UKENS SYNSING blogges i vertfall neste søndag!

OBS – glemte nesten hjemmelekse nr 2, legge til ”etiketter” – kunne fort blitt litt pinlig!